Ja folkens, det er jul, og det er med andre ord på tide å legge fra seg stresset, og tenke på alle rundt dere, gi de dere er glad i en klem, tilbringe en dag med kjæresten, og besøke bestemor for første gang på lenge! Dessverre regner jeg med at mange fortsatt leter etter julegaver, og dermed dropper alle mine fabelaktige forslag… Da kan dere ta en titt innom gaversomforandrerverden.no. Der skulle dere kunne finne noe til alle, og det er gaver som faktisk gjør en forskjell!

Så gi noe som ikke er skrot! Ikke gidd å kjøpe såpe til alle venninnene dine, det kan jo hende de tror du hinter til at de lukter vondt… Gi heller en gave som gjør livet til noen andre litt bedre. Gavene kan fortsatt bestilles og sendes på epost, og på den måten kan de handles helt frem til juleaften, hjemmefra! Så etter 5 minutter på nett kan du bruke hele dagen med en kompis, eller med å hjelpe mamma med å rydde og pynte tre! (For det setter hun stor pris på!)

God jul!

Bildet er lånt fra: http://www.ginside.com/content/2008/12/merry-christmas.jpg

Obama kommer til Oslo, Klimatoppmøtet skjer i København og svineinfluensavaksinene er i apotekene. Allikevel er ingen av dem den største, kuleste og helt klart den beste begivenheten å få med seg! Du er herved invitert til Årets Begivenhet på Gardermoen den 11. desember! Nei, det er ikke Air Force One sin avgang det er snakk om…

Kl 22:40 lander et fly fra Amsterdam. Der har det plukket opp transitpassasjerer fra hele verden, og to av disse er to norske 19-åringer som kommer hjem fra en 4 månders reise! Du er med dette invitert til ankomstområdet for internasjonale ankomster for å ta i mot Hans Kristian og Mireille etter deres fantastiske reise!

Litt praktisk informasjon:

• Gardermoens administrasjon frykter Rybak-tilstander, og vil kun tillate de første 850 menneskene som møter opp å komme inn. Resten må stå og fryse i kulda, så her er det førstemann til mølla!
• Vi ber om at ingen går til det skritt å fly til utlandet for så å fly tilbake til omtrent samme tid/med samme fly som Hans Kristian og Mireille. Dette vil føre til unødvendige klimautslipp! Vær heller tidlig ute på Gardermoen!
• Flaggvifting settes stor pris på! Her er det i tillegg til det norske flagget, etter ønske fra flere av deltakerne, mulighet til å vifte med flaggene til Madagaskar, Libya, Filippinene, Den tidligere juguslaviske republikken Makedonia og Mikronesiafødderasjonen!
• Hjemkomstgaver bør ikke være større enn 1×1x1 meter, eller veie mer enn 10 kg. Dette av plassmessige årsaker. Gaveideer: Melkesjokolade, bamser, bilder, plakater, kunstverk og lignende.
• Administrasjonen ved Gardermoen ber om at deltakerne gir plass til reisende, og ikke er i veien for daglige gjøremål ved flyplassen!
• Vi ber om forståelse for at vi muligens er noe slitne etter en 24 timers reise, så autografskriving, bildetaking og klemming av fans må dessverre begrenses til 1 time!

Vi håper å se dere alle på Gardermoen! Skulle dere ikke ha mulighet til å komme, ikke få plass inne i terminalen, gå glipp av autograf eller ikke føle at dere fikk tatt nok bilder, så er det en ny mulighet til å treffe Hans Kristian og Mireille på Operataket den 12. desember kl 14.30-17.00.

Vi sees til Årets Begivenhet!

En liten historie:

Hans Kristian går til den lokale Starbucksen etter en lang dag med gaveshopping. Han bestiller en frappuchino, men i stedet for å spørre om navnet mitt til koppen får jeg bare høre: “Your drink will be ready soon Hans”…

Jeg drikker visst for mye kaffe…

Ja, på ett eller annet tidspunkt blir det for mye. Det blir rett og slett ikke morsomt lenger. På ett eller annet tidspunkt blir man bare sur. Og det har skjedd nå. Jeg er lei av å bli ropt etter på gata av alle og en hver.

Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med små barn som roper etter meg på gata. De er barn, og leker og koser seg. Selv om jeg ikke er “Americano” eller pleier å hilse på vennene mine med “Hey Joe, What’s up maaaan” så kan jeg godt spille med. Egentlig så kan det gjøre dagen litt bedre for meg. Hvis det at jeg roper tilbake gleder barn som er i en vanskelig situasjon, så er jo det bare koselig =)

Men når jeg går nedover gata, og 40-åringer roper etter meg som om de var små barn, og de nesten løper etter meg for å få et ekstra glimt av den rare hvite gutten som nettopp gikk forbi, så blir jeg en smule irritert inni meg. Jeg er faktisk ikke et dyr i bur i dyrehagen. Du har faktisk ikke fått noen billett som sier at det er greit å behandle meg som om du kjenner meg, eller som at jeg synes det er morsomt å bli ropt etter av alle som ser meg.

Nå kan det kanskje høres ut som at dette er et stort problem, og noen ganger er det faktisk det, men stort sett er alle menneskene her hyggelige og koselige. Det er bare noen ganger det blir litt for mye… Det er faktisk så spennende for enkelte her å se en høy (ja, jeg er høy i dette landet) hvit mann, at de glemmer det de driver med, eller bare blir stående og måpe. Noen ganger er jeg faktisk redd for at jeg skal forårsake trafikulykker fordi jeg går langs veien…

Bilde er lånt fra http://davidcoethica.files.wordpress.com/2009/04/boy20shouting.jpg

Dagbladet.no kunne for et par dager siden melde om Thomas fra Egersund som kan komme til å miste lappen, til tross for at han aldri har blitt tatt for fyllekjøring. Han har bare festet for mye. Dette har selvsagt skapt harnisk i kommentarfeltene til Dagbladet, og på mange blogger landet rundt. Personlig mener jeg egentlig at politiet har helt rett.

Det har seg nemlig slik at norsk lov sier at man for å være sjåfør må være “edruelig”, og at personer som ikke oppfyller dette kravet kan fratas førerkortet. Det er sjeldent politiet velger å bruke denne muligheten, men i denne saken har de valgt å gjøre det. Guttens advokat innrømmer at det ikke er noe galt med jussen, han mener bare at det er en alt for streng reaksjon mot en gutt som bare liker å drikke i helgene.

Nå skal det imidlertid sies at vi her snakker om en gutt som har fått politiet på besøk mange ganger på grunn av høylytt festing, og at det til slutt har gått så langt at politet har bøtelagt ham med 8000 kroner, og beslaglagt stereoanlegget hans. Det viser vel ganske tydelig at vi ikke snakker om den vanlige “liker å ta en øl i helga”-ungdommen, men kanskje heller noen som lager litt mer bråk en gjennomsnittet.

Jeg synes det er fint at politiet med denne saken viser at det er et privilegium å ha førerkortet, og ikke en rettighet. Kanskje dette får folk til å innse at det faktisk krever litt å være sjåfør, og at det ikke er alle som er helt klare for det, selv om de har fylt 18.

Når man er syk på Filippinene og ikke har så mye å finne på, så ender det ofte med at man tar seg en liten tur på nettet for å se hva man kan finne. Og der fant jeg et morsomt spill som heter Chocolatier 3.

Spillet går i all hovedsak ut på å lage sjokolade. Ja, det kan kanskje høres en smule kjedelig ut, men det er faktisk ganske gøy (for ikke snakke om “vann-i-munnen-dannende”) å lage de merkeligste sjokolader, og fly verden rundt for å skaffe ingredienser og finne kjøpere.

Spillets mål er naturlig nok å tjene mest mulig penger, men med oppdrag, muligheter til å lage egne sjokolader og en rimelig spennende bakgrunnshistorie, blir dette et spennende spill som kan slå i hjel en god del timer =)

Så hvis du er på jakt etter et spill som ikke nødvendigvis må ha for mye action og stress, men som du kan bruke litt tid på når du har litt til overs, så last ned og spill i vei. Spillet er tilgjengelig for både PC og Mac, og koster den nette sum av $19.99 (som blir ca 100 NOK med dagens kurs, og det er jo ikke så veldig ille).

Som jeg har skrevet om i opptil flere innlegg tidligere nærmer klimatoppmøtet i København seg med stormskritt. Det har i det siste vært mye spekulasjoner rundt hva som kommer itl å bli utfallet av møtet. Først ble det meldt at Obama ikke kom til å møte opp, så kom nyheten om at det ikke vil bli noen bindende avtale på møtet og mange trodde dermed at alt håp for et positivt utfall av møtet var ute. Nå kan det imidlertid se ut som at vinden snur.

Alle store medier kan i kveld melde at Obama allikevel har tenkt seg til Københavntoppmøtet. Han kommer ikke til å være der hele møtet, og heller ikke på den siste dagen, men kommer til å stikke innom på vei til Oslo for å motta fredsprisen. Den 9. desember kommer Obama til å være i København, noe som er et svært positivt tegn. Med Obama til stede vil det være langt større håp om å kunne få til en avtale som omfatter alle verdens land.

I tillegg til denne nyheten kan Aftenposten melde at Obama kommer til å foreslå konkrete utsippskutt på møtet. Spesifikt kommer han til å foreslå en reduksjon med 17% innen 2020 og 42% innen 2030. Det eneste som er synd med disse forslagene er at det er snakk om kutt i forhold til 2005-nivået, og ikke i forhold til f.eks. 1990 nivået som Kyotoavtalen basserte seg på. Allikevel må vi se på det positive i at USA nå kommer på banen, og kanskje den viktigste nyheten, at de har hatt fremskritt i samtalene med Kina!

Obama var i Kina i forrige uke, og skal da ha blitt enig med den kinesiske regjeringen om at det er viktig med en avtale i København som får “umiddelbar effekt”. Kina er en av verdens største forurensere, og åpner et nytt kullkraftverk hver uke. Det er derfor essensielt at de blir med på en bindende klimaavtale.

Alt i alt må dagen i dag kunne sies å være en gladdag for klimaaktivistene og jordens befolkning som helhet. Det blir spennende å se om løftene og håpene som er gitt og tent i dag blir oppfylt under toppmøtet, men jeg tror det er større sannsynlighet enn noen gang for at vi får se resultater av møtet i København.

Dette innlegget inneholder sterke bilder

Det er mye spennende man får være med på i løpet av en reise som CfC, og jeg har nå fått oppleve noe som svært få har muligheten til å se. Sporten er forbudt i så godt som alle land i verden, men ikke på Filippinene. Hanekamp er nemlig en viktig del av kulturen her, og det går svært blodig for seg.

En kamphane blir spesielt trent til kamp i to år. Eierene gir hanene et svært godt liv med mye god mat, vitaminer og trening. Det er neppe noen dyr på Filippinene som får så godt stell av eierene som kamphanene. Men det kommer en dag i hanens liv hvor dette endres.

På kampdagen blir hanene veid, og deretter blir de gjort klare til kamp. Den viktigste delen av denne forberedelsen er selvsagt festingen av et 7 cm langt, sylskarpt, knivblad til den ene foten. Dette er hanens viktigste våpen i den kommende kampen, og skal skade motstandern så hardt som mulig. Etter at hanen har fått festet bladet blir den tatt med til venteområdet før kampen.

Kampene foregår i en arena som er ca 10 meter i diameter. Her blir hanene først holdt opp mot hverandre av eierne, slik at de kan bite hverandre i hals og rumpe. Dette skal gjøre dem mer kamplystne. Så fjernes beskyttelsen fra knivbladet, og hanene slippes fri i ringen.

En kamp er stort sett over på et øyeblikk. De første sekundene går hanene rundt hverandre i ringen, før de kaster seg over hverandre med dødelig kraft. Knivbladene kutter store sår i hanene, og kampen er som oftest over på under et minutt. Da ligger en av hanene livstruende skadd eller dø på bakken, mens vinneren (forhåpentlig) fortsatt klarer å stå oppreist.

Etter kampen blir både vinneren og taperen i all hast tatt med til et område utenfor stadion hvor de etter beste evne blir sydd sammen igjen. Det er ikke uvanlig at både vinneren og taperen dør, men hvis vinneren er heldig og overlever, får den mulighet til å sloss nok en kamp ved en senere annledning.

Hanekamp er en brutal sport, og det kan være en skremmende opplevelse å se det for første gang. De fleste filippinere vil imidlertid ikke forstå hva du mener hvis du anntyder at sporten er ond, eller at det er dyreplageri. Her er det en del av kulturen, og er å betrakte som en publikumssport. Rett før hanene blir sluppet løs mot hverandre er det hektisk aktivitet på tribunene mens veddemål blir ropt til de forskjellige bookmakerne som står rundt om i mengden. Det virker å være totalt kaos, men selv om ingen skriver ned noe får alle på mystisk vis pengene sine etter kampen.

Det er ikke vanskelig å forstå at hanekampe er forbudt i så godt som alle andre land enn Filippinene, men det er selvsagt viktig å forstå at det her er en del av kulturen. Mange vil nok kritisere praksisen, men når man er her, så må man bare akseptere at dette er noe filippinerne gjør, og at de neppe kommer til å endre praksis i noen nær fremtid.

Ja, det er et faktum at svineinfluensaen flyr over landet, og det er mange hundre tusen som har blitt smittet. Endelig har en vaksine kommet på plass, og vaksinasjonen er i full gang. Men det er en gruppe mennesker som skaper usikerhet og frykt rundt vaksinen.

Med argumenter og konspirasjonsteorier som er langt fra troverdige, skremmer “Folkeaksjonen mot svineinfluensavaksinering” folk i fra å ta en vaksine som kan redde dem fra alvorlige komplikasjoner. Som det stod å lese på dagbladet.no i dag har en mor bestemt seg for å ikke vaksinere barna sine, fordi hun mener at “sannheten vil komme for en dag”.

Det er selvsagt opp til en hver om man ønsker å vaksinere seg eller ikke, men jeg synes det blir skummelt når mennesker tror på propaganda av den typen vi ser i denne saken. Som dagbladet skriver i en annen artikkel er flere av folkene bak www.vaksineaksjon.no også involvert i driften av andre nettsteder, f.eks. www.nyhetsspeilet.no, en nettside som blandt annet hevder at årsaken til at klimatoppmøtet i København avholdes er for å skape en verdensregjering. Det kan forøvrig også nevnes at mannen som står oppført som eier av Nyehtsspeilet, også drifter en av norges større IT-nettsider ITPro.no.

Det kan godt finnes mange grunner til at man velger å ikke ta influensavaksinen, men dersom noen av grunnene er at man hører på “argumentene” til “Folkeaksjonen”, så bør man nok tenke seg om noen ganger til. Mange av argumentene har ikke noen logisk sammenheng, og mange av kildene er tvilsomme. Det største problemet med argumentene er at “Folkeaksjonen” prøver å komme frem til at myndighetene ønsker en massevaksinering med en vaksine de vet er farlig. Dette skal hovedsaklig være fordi myndighetene tjener på salg av vaksinen. Blandt argumentene som benyttes mot f.eks. Folkehelseinstituttet er at de tidligere har fått kritikk for prosjekter de har gjennomført. Det skal mye til for å finne en statlig institusjon som ikke har blitt kritisert for noe de noensinne har gjort.

Siden jeg er i utlandet har jeg ikke hatt mulighet til å få tatt vaksinen, men den skal tas så snart jeg kommer til Norge, med mindre pandemien er ferdig før den tid. Jeg håper at propagandaen fra en liten gruppe med konspirasjonsteoretikere ikke stopper noen fra å ta en vaksine som kan redde livet deres.

Are Kalvø har skrevet en bok som heter Nød. Boken handler om en mann som vinner i lotto, og bestemmer seg for å dra til Etiopia for å gjøre en forskjell i verden. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det som fortelles i boka. Faktisk er det mye som er akkurat sånn som jeg opplevde Afrika, og oppholdet hittil.

Boka er veldig bra, men den blir noe helt annet når man har vært i Afrika. Hadde jeg lest den uten å ha vært der ville jeg sikkert ha tenkt at; “Ja, det er vel noe sånt”. Men jeg har vært i Afrika, om enn bare i tre uker, og kan si at; “Ja, det er akkurat sånn”!

Når Kalvø beskriver byråkratiet, håpløsheten, og gleden, så gjør han det på en så kjent måte at jeg nesten skulle tro at deler av boken var basert på uteoppholdet mitt. Som han beskriver visa-byråkratiet:

-Vi skal først stå i denne køen, og så skal vi stå i den andre.
-Hvorfor det?
-Det finner vi nok ut av

Det er også en utrolig forkjærilghet for avskrift i både Kenya og Filippinene…

Hun tok ett og ett pass, brettet ut skjemaet som lå inni, og skrev av det uniformasmannen hadde skrevet av fra innreisekortene.

Det er faktisk sånn det er. Man fyller ut et skjema på flyet. Også et par til. Og når du lander er det alltid et eller annet skjema de ikke hadde på flyet, f.eks. svineinfluensaskjema. Når alt er ferdig, så skal alt skrives av, skrives over i passet ditt, føres inn i bøker, og journalføres. De elsker å lage skjemaer, og det er tydelig at de også har ett eller annet gigantlager hvor de lagrer alle bøkene med avskrift, men jeg lurer på hvor det er…

Faktisk synes jeg at boka passer så bra til reisen min at jeg kommer til å lage noen bloggposter med utgangspunkt i sitater fra boka. Tror det kan bli bra, og i mellomtiden: Gå til biblioteket, lån “Nød” av Are Kalvø, les den, le av morsomhetene, bli flau over hvor rett han har når han beskriver hvordan vi bare lukker øynene for urettferdigheten, og bli inspirert til å vinne i lotto og dra til Etiopia!