Den første virkelig store utflukten vår gikk til Kajjiado, og en skole hvor jenter ble lært opp til å si nei til omskjæring.

Vi ble møtt av en stor flokk jenter som sang og danset. Vi ble raskt en del av den dansende massen, og danset oss opp fra veien til skolen. Vel fremme satte vi oss ned bak noen klassiske afrikanske skolepulter under et tre, og fikk en lang og grunding innføring i prosjektet, og hva jentene hadde lært om.

I Kenya (og mange andre afrikanske land) er omskjæring av jenter (også kjent som FGM) et stort problem. Det er selvsagt de åpenbare faktorene som enorme smerter, og faren for infeksjoner og død ved inngrepet. Men de som overlever blir regnet som kvinner, og dermed gifteklare. Dette gjør at de slutter på skolen, og blir giftet bort, noen i en så lav alder som 6 år.

Gjennom kurset fikk jentene en innføring i farene rundt FGM, og ble lært å si nei til omskjæring. Målet er at dette skal gjøre dem mindre utsatt for omskjæring.

Etter taler og sang fra både skolens ledelse og elevene fremførte vi noen musikkinnslag fra våre egne land. Nordmennene fremførte “Kjærringa med staven”, noe som virket som det var ganske eksotisk for våre afrikanske venner.

Vi avsluttet besøket med å plante trær sammen med jentene. På den måten setter vi spor etter oss, men vi hjelper også til med å gjøre området mer frodig, noe som virkelig trengtes.

Det å være på besøk hos Maasaiene er å være hedersgjest, og det ble veldig tydelig da det viste seg at det samtidig som at vi var der, var begravelse for en av stammens eldste og viktigste kvinner. Til tross for det hadde flere av stammens medlemmer valgt å være der med oss, istedet for å hedre den avdøde i begravelsen.

Det var  helt klart en veldig spennende dag, hvor vi lærte mye spennende, og forstod mye mer om Maasaikulturen.

Det å sitte fast i trafikkork i Nairobi kan være en ganske spennende opplevelse. For det første så vet Kenyanerne hvordan man lager en skikkelig kork. Da trenger man 1000 biler, 1000 agressive sjåfører og ikke minst trenger man rundkjøringer som reguleres av trafikpolitiet, hvor de slipper inn biler i 15 minutters intervaller…

Men det er mye å gjøre når man står dønn stille i trafikken. Det går nemlig selgere mellom bilene, og selger alt mulig. Og da mener jeg alt mulig! Det er klart, de selger appelsiner, nøtter og cola, men du kan også skaffe deg ganske mye rart.

Varselstrekant, startkabler og brannslukningsaparat
(Kan jo være praktisk, men hvem sitter i kø og tenker: “Hmm, kanskje jeg trenger en varselstrekant”?)

(Les videre for å se alle bildene)

I går var vi på vår første utflukt fra området vi bor på. (Skal fortelle mer om området når jeg har tatt noen bilder, må bare bli vær til det først =P.) Først fikk vi tatt ut litt penger. Pengene i Kenya er kenyanske shilling, og de har en vekslingskurs som gjør at 1000 shilling er ca 80-90 norske kroner. Så det å ta ut 3000 shilling var ikke så veldig mye, men det føltes ut som du hadde mye penger i hendene. Og det har man jo også, for Kenya er et billig land. En flaske vann koster typisk 30 shilling (ca 2.50) i de dyreste kjøpesenterene.

Hans Christian (ja, det er en vi reiser med som heter Hans Christian) tømte bokstavlig talt en bod for doughnuts for 500 shilling. Da kjøpte han 9 stk, og vi var fortsatt i den dyre delen av byen!

Så fikk vi mulighet til å gå litt rundt i byen i mindre grupper (slapp av mamma, vi hadde med en lokalkjent). Vi fikk sett en park, litt av gatelivet og noen lokale butikker.

På slutten av turen fikk vi en skremmende innføring i Kenyan justice. Vi så en mann som prøvde å stjele noe fra en bod/butikk. Det var ikke det lureste han kunne ha gjort. I Kenya ringer man nemlig ikke politiet. De lokale sikkerhetsvaktene drar fram et balltre, og jager deg. Etter at du blir kasta i bakken løper alle i nærheten til for å få en mulighet til å se på, eller for å hjelpe sikkerhetsvaktene å banke deg opp.

I følge guiden vår var denne tyven heldig. Han hadde stjålet noe i den rike delen av byen, og kom nok bare til å bli banket opp, men hadde han gjort det i de fattigere delene av byen kunne han ha blitt drept. Det er ikke uvanlig at man tar seg av problemer på denne måten i Kenya, og selv om det er ulovlig, bryr ikke politiet seg.

I dag, og i morgen blir brukt til kurs på Brackenhurst (stedet vi bor), også skal vi på utflukt til YWCA Kenya, og ut for å se på lokalt dyreliv. Safari skal vi på til neste helg.

Etter en lang reise er vi fremme i Afrika. Reisen startet kl 02:30 natt til Søndag, etter ca 2 timer med søvn. Etter å ha blitt kjørt til Gardermoen av pappa, møtte jeg de andre CfCerne på flyplassen. Og der startet problemene.

Det viste seg nemlig at de som skulle til Kenya og Tanzania fikk problemer fordi de ikke kunne vise noen gyldig flybillett ut av landet. Kenya krever nemlig at alle som kommer inn i landet har en planlagt utreise. Det ble løst ganske enkelt ved at det ble bestillt en fiktiv utreise, som senere ble kanselert. Etter å ha kommet gjennom sikkerthetskontrollen og til gateen gikk det meste glatt.

Vi fløy med KLM (noe som anbefalles på det varmeste). Flyturen til Amsterdam var helt grei, vi fikk litt snaks på flyet, og prøvde å sove litt. Det fikk jeg selvsagt ikke til… I Amsterdam byttet vi fly til en Boeing 747 (to etasjers jumbojett). Det var et flott fly, og vi fikk velge film selv av et godt utvalg av film og tv-serier. Flyturen var faktisk så bra at vi ble enige om at den godt kunne ha vært lenger.

Ved ankomst i Nairobi merket vi at vi var kommet høyere. Det føltes ut som at bakken gynget når man gikk, og man følte seg litt svimmel pga. høyden. Vi ble hentet av en buss (og her snakker vi den Kenyanske deffinisjonen på buss!). Det var vel heller det som kune beskrives som en minibuss. I ekte safaristil ble bagasjen lastet på taket, mens vi ble stuet inn i bilen.

Vi kjørte derfra til Nairobi sentrum for å plukke opp noen andre deltakere, også kjørte vi mot Brackenhurst konferansesenter. På veien var det to politisperringer, men vi fikk kjøre rett igjennom begge så snart det ble klart at vi var en buss full av turister. Jeg vet ikke helt hva hensikten med sperringene er, men det var nok av væpnede politimenn der.

Brackenhurst er et stort konferansesenter med flere titalls bygninger. Vi får servert god mat, og har et fint møterom hvor vi har samlingene våre. Strøm er noe sporadisk i Afrika, og for øyeblikket er det rasjonering. Det betyr at det bare er strøm på tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, men de har en egen generator her som leverer strøm til hovedbyggene.

I løpet av dagen i dag har vi blitt godt kjent med de andre deltakerne, vi har hatt leker, informasjon, og gått en liten tur utenfor området. Selve senteret er gjerdet inn, og har væpnede vakter ved porten, men rett utenfor er det noen fine “walking tracks” hvor man kan få et inntrykk av naturen. Jeg skal laste opp bilder senere =) Jeg kan også fortelle dere at det er kaldt her! Man skulle ikke tro det, men det er faktisk ikke mer enn noen få grader om morgenen, og det er ikke før rundt i 7 tiden om kvelden at det begynner å bli varmt (og mørkt). Det eneste vi kan trøste oss med er at de Kenyanerne som kommer til Norge skal få oppleve enda mer kulde…

Jeg savner alle i Norge, og merker at det kan bli tungt å være så langt borte fra kjente og kjære, men internett kan i alle fall føre oss litt nærmere hverandre.

I min søken etter hvilket parti jeg skal stemme på til høstens valg har jeg nå klart å eliminere de aller fleste partiene, men står igjen med noen. Så jeg tok meg en tur innom nettsidene til de forskjellige partiene i landet, både for å se hva de har som hovedoppslag, men også for å laste ned noen partiprogrammer.

Det første som slo meg var at Arbeiderpartiet har de klart beste nettsidene. De har lært av Obama, og lagd nettsider hvor velgerne kan gjøre sitt, og de har lettfattelig og klar informasjon. Dette i klar kontrast til sidene til senterpartiet som kunne trengt en skikkelig modernisering.

Men nok om nettsider. Det er partiprogrammene som er interessante. I seg selv så er de fleste partiprogrammer en blekke på 60-70 sider som du skal være rimelig interessert for å lese igjennom. Men man kan fort finne noen spennende trekk ved dem. Den viktigste delen av et partiprogram er gjerne i hvilken rekkefølge sakene er presentert (om de da ikke er i alfabetisk rekkefølge).

Arbeiderpartiets partiprogram starter med en oversikt over ideene, og kommer deretter med den norske samfunnsmodellen, og utdanning og arbeid. Joda, viktige ting det, men hvor havnet miljø? Det slang de fra seg på side 61 av 66. Det er rett og slett for dårlig! Norge har i dag en arbeidsledighet på ca 4%, noe som er sunt for landet, og det virker som at vi er over det verste. Miljøkrisen blir derimot bare mørkere og mørkere hver dag.

Her har Venstre tatt en helt annen stilling, og har miljø som første emne som tas opp i partiprogrammet (side 10-17 av 96 sider). Dette er et eksempel til etterfølgelse. Her viser man at det er miljøet som er den viktigste valgsaken, og at det står høyest på dagsorden!

All kudos til Venstre for at de viser hvor skapet skal stå, og forhåpentligvis følger flere etter til neste gang det skal lages partiprogrammer.

Det er bare to uker og en dag til jeg drar! Dette er jo sykt! Begynner heldigvis å komme i havn med mange av forberedelsene. Har fått meg digitalkamera, tatt alle vaksiner, blitt registrert på høyskolen (det gjorde vondt å se en faktura på 7225,- i postkassa…), og skrevet refusjonsskjema for vaksinene =) Må bare starte på malariatabletter nå, så er det meste i havn.

Malariatablettene er noen koselige ting. Det finnes to typer, en med få bivirkninger, og en med mange. Men man kan ikke ta den med få bivirkninger i mer enn 28 dager, og jeg skal jo knaske dem i 4 månder… Så blandt de koselige bivirkningene finner vi f.eks. depresjoner og psykose =)

I morgen starter det første forberedelseskurset, på Hadeland. Så nå må det vel egentlig pakkes litt til det. Driver og rensker opp i Macen min, sånn at den er klar til kurset =)