De to siste dagene har vi vært på utflukt til et område utenfor Manila. Området er et av de rikeste i nærheten av Manila, men det avspeiles ikke i levestandarden til menneskene som bor der. Store deler av inntektene kommer fra driften av dagbrudd og søppelfyllinger. Men det er ingen grunn til å juble, de aller fleste inntektene går direkte til private selskaper, eller den lokale “cheif”en, som eier det meste som er å eie.
Søppelfyllingen ble opprettet for ca åtte år siden. Det var også da de fleste menneskene som nå bor der, flyttet dit. Pr i dag bor det ca 5000 mennesker rundt søppelfyllingen, og de aller fleste av dem har som arbeid å gå igjennom søppelet etter alt som kan selges. Filippinene lider av massiv arbeidsledighet, og det å samle søppel er en forholdsvis grei jobb. Det er faktisk så populært at det nå er innført reguleringer på hvor ofte de kan samle søppel. De får lov til å komme inn på søppelfyllingen (mot en avgift på 5 peso (5-10% av en dagslønn)) ca hver andre dag i 4-8 timer.
I løpet av denne tiden kan de samle sammen gjenstander til en verdi av 35-40 kroner. Plastflasker selges for 2 kroner pr kilo, mens metaller kan gå for 3-4 kroner/kiloet. Etter at det ble innført begrensninger på arbeidstiden har det blitt vanskeligere for de som lever av søppelsamling å overleve. De må nå samle mer søppel på mindre tid for å få nok penger til mat til seg og familiene sine.
Men det er ikke bare dette som gjør livet i området vanskelig. Gruvedriften, hvor det utvinnes stein fra fjellet, graver seg gjennom landskapet, og når stadig frem til landsbyene til de som lever i området. Selskapene som driver gruvene bryr seg ikke det aller minste om dette, og om 4 dager er det planlagt at hjemmene til 500 mennesker skal rives for at det skal kunne utvinnes mer stein. Det forhandles nå om det skal gis kompensasjon til de som må flytte, men siden selskapet, den lokale “cheif”en og guvernøren alle er gode venner, og ingen vil bruke mer penger enn nødvendig, så er det lite trolig at de får noe som helst.
Alt i alt viser dette området mange av de problemene Filippinene har. Stor fattigdom og arbeidsledighet. Det er annslått at arbeidsledigheten er på 15-20%, men det er umulig å få noen nøyaktige tall. De aller fleste innbyggerne lever i fattigdom, mens de få som har penger, har venner i høye posisjoner, og ønsker ikke å skille seg fra en eneste peso.
