Marianne, tidligere CfCer på Filippinene, og Changemaker, har klagd på at hun ikke har fått sitt eget innlegg på bloggen min. Det kan vi selvsagt gjøre noe med, men lytt alltid til kineserne, deres ordtak “Be careful what you wish for” gjør seg alltid gjeldende…
Marianne er en av de CfCerne som har forelsket seg helt i Filippinene etter oppholdet sitt her, og som drømmer om å få reise tilbake hit. Det ønsket fikk hun oppfylt etter å ha startet å arbeide for en organisasjon som er involvert i arbeid her på Filippinene, og det passet bra med programmet vårt slik at vi fikk muligheten til å møte henne.
Var veldig godt å få snakke med noen andre nordmenn, få dele noen erfaringer om det vi hadde opplevd, og få ny input på hva vi kan forvente oss, og tips til hvordan vi skal klare oss her frem til Desember. Den viktigste “inputen” var kanskje 2 plater med deilig norsk Melkesjokolade. Er helt ubeskrivelig godt å kunne spise et lite stykke Norge, og drømme seg bort til den dagen man kommer hjem og kan gommle sjokoalde som bare det (eller “Mønshe” som HC ville kallt det =P).
Marianne er en av de som har vært veldig aktive i å overtale/presse meg til å bli med i CfC, og har også vært veldig klar på at Filippinene er landet jeg burde ønske meg til. Det er jeg veldig glad for i dag. Har det flott på Filippinene, og har fått mange utrolig bra venner i CfC =)
Så for en gangs skyld tror jeg at det ikke var så farlig å ønske seg noe =) Men måtte jo skremme deg litt Marianne =P
hehe:) det var bra.. vart litt redd når jeg først så overskriften!
Filippinene <3 :p