Etter en del startproblemer begynner vi endelig å komme inn i en rytme. Vi klarer å holde foredrag på halvannentime, med bare minimale forberedelser.
Foredrag er jo egentlig ganske morsomt. Man får muligheten til å formiddle noe, og få tilbakemelding med en gang. Nå skal det jo sies at tilbakemeldingene fra konfirmanter ofte kan være ganske lite oppmuntrende, men med litt godvilje, og gjerne erfaring som konfirmantleder, så ser man når noe av det man sier faktisk slår igjen konfirmantenes informasjons-skjold…
Det er mye rart man kan snakke om på et konfirmantforedrag, men noe av det viktigste vi snakker om er klimaendingene, og de som rammes av dem. Etter å ha vært på Filippinene under den værste tyfonsessongen på lenge er det heldigvis ikke mangel på historier.
Men det er også tid til noen leker. Å la konfirmantene få oppleve at de og kakaoplantene deres drukner, eller å la dem føle urettferdigheten i en urettferdig skattejakt er alltid en slager, og hjelper dem å se at verden ganske ofte er et ille sted.
