Foredrag er jo egentlig ganske morsomt. Man får muligheten til å formiddle noe, og få tilbakemelding med en gang. Nå skal det jo sies at tilbakemeldingene fra konfirmanter ofte kan være ganske lite oppmuntrende, men med litt godvilje, og gjerne erfaring som konfirmantleder, så ser man når noe av det man sier faktisk slår igjen konfirmantenes informasjons-skjold…

Det er mye rart man kan snakke om på et konfirmantforedrag, men noe av det viktigste vi snakker om er klimaendingene, og de som rammes av dem. Etter å ha vært på Filippinene under den værste tyfonsessongen på lenge er det heldigvis ikke mangel på historier.

Men det er også tid til noen leker. Å la konfirmantene få oppleve at de og kakaoplantene deres drukner, eller å la dem føle urettferdigheten i en urettferdig skattejakt er alltid en slager, og hjelper dem å se at verden ganske ofte er et ille sted.

På den andre foredragsdagen aner Hans Kristian fred og ingen fare. Foredragene dagen før gikk som en drøm. Denne dagen, med to foredrag på 40 minutter blir barnemat. Vel fremme i en kirke i Loddefjord kommer dagens overraskelse. Det er snakk om et foredrag på 90 minutter, ikke 2 på 40 minutter. Med angst innser troppen av CfCere at de har en halv time på å fikse noe. Takk og lov for improvisasjon! Noen hastige tanker, 20 ekstra slides på powerpointen, og et par filmer ekstra, og så er ting i bedre stand enn på lenge! Foredraget gikk strålende, og det var til og med ting vi ikke fikk tid til å snakke om!

Men det betyr ikke at alt annet er i orden. Når man reiser rundt som vi gjør, og skal bo hos forskjellige mennesker hver dag, så er det ganske mye koordinering som må til. På båten til Florø finner vi ut at den personen vi regner med skal møte oss i Florø er feil person. Han er i Bergen, og kan like mye møte oss som han kan få stein til å fly. Det er med andre ord litt krise… Flere telefoner og en del stress senere får vi heldigvis ordnet opp i det også!

Dermed er det mer enn nok tid til neste problem. Å ikke få vite hva slags foredrag man skal ha før kvelden før, og så 10 minutter til å koordinere gir alltid spenning i hverdagen… Livet er herlig!

Så nå håper vi på ingen flere problemer. I alle fall ikke før i morgen…

Når man er så heldig å gå på HiO samtidig med CfC, så blir det fort litt oppgaveskriving i tillegg, særlig siden det ikke er noe samarbeid mellom HiO og andre om når frister bør legges.

Så da sitter vi her da. Og skriver oppgave på det som skulle vært en av de få fridagene våre. Men med musikk, fyr i peisen og stearinlys så er det ikke så ille som det kunne vært =)

Og nå gjenstår jo bare 1300 ord på oppgaven…

Så gi noe som ikke er skrot! Ikke gidd å kjøpe såpe til alle venninnene dine, det kan jo hende de tror du hinter til at de lukter vondt… Gi heller en gave som gjør livet til noen andre litt bedre. Gavene kan fortsatt bestilles og sendes på epost, og på den måten kan de handles helt frem til juleaften, hjemmefra! Så etter 5 minutter på nett kan du bruke hele dagen med en kompis, eller med å hjelpe mamma med å rydde og pynte tre! (For det setter hun stor pris på!)

God jul!

Bildet er lånt fra: http://www.ginside.com/content/2008/12/merry-christmas.jpg

Kl 22:40 lander et fly fra Amsterdam. Der har det plukket opp transitpassasjerer fra hele verden, og to av disse er to norske 19-åringer som kommer hjem fra en 4 månders reise! Du er med dette invitert til ankomstområdet for internasjonale ankomster for å ta i mot Hans Kristian og Mireille etter deres fantastiske reise!

Litt praktisk informasjon:

• Gardermoens administrasjon frykter Rybak-tilstander, og vil kun tillate de første 850 menneskene som møter opp å komme inn. Resten må stå og fryse i kulda, så her er det førstemann til mølla!
• Vi ber om at ingen går til det skritt å fly til utlandet for så å fly tilbake til omtrent samme tid/med samme fly som Hans Kristian og Mireille. Dette vil føre til unødvendige klimautslipp! Vær heller tidlig ute på Gardermoen!
• Flaggvifting settes stor pris på! Her er det i tillegg til det norske flagget, etter ønske fra flere av deltakerne, mulighet til å vifte med flaggene til Madagaskar, Libya, Filippinene, Den tidligere juguslaviske republikken Makedonia og Mikronesiafødderasjonen!
• Hjemkomstgaver bør ikke være større enn 1×1x1 meter, eller veie mer enn 10 kg. Dette av plassmessige årsaker. Gaveideer: Melkesjokolade, bamser, bilder, plakater, kunstverk og lignende.
• Administrasjonen ved Gardermoen ber om at deltakerne gir plass til reisende, og ikke er i veien for daglige gjøremål ved flyplassen!
• Vi ber om forståelse for at vi muligens er noe slitne etter en 24 timers reise, så autografskriving, bildetaking og klemming av fans må dessverre begrenses til 1 time!

Vi håper å se dere alle på Gardermoen! Skulle dere ikke ha mulighet til å komme, ikke få plass inne i terminalen, gå glipp av autograf eller ikke føle at dere fikk tatt nok bilder, så er det en ny mulighet til å treffe Hans Kristian og Mireille på Operataket den 12. desember kl 14.30-17.00.

Vi sees til Årets Begivenhet!

Hans Kristian går til den lokale Starbucksen etter en lang dag med gaveshopping. Han bestiller en frappuchino, men i stedet for å spørre om navnet mitt til koppen får jeg bare høre: “Your drink will be ready soon Hans”…

Jeg drikker visst for mye kaffe…

Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med små barn som roper etter meg på gata. De er barn, og leker og koser seg. Selv om jeg ikke er “Americano” eller pleier å hilse på vennene mine med “Hey Joe, What’s up maaaan” så kan jeg godt spille med. Egentlig så kan det gjøre dagen litt bedre for meg. Hvis det at jeg roper tilbake gleder barn som er i en vanskelig situasjon, så er jo det bare koselig =)

Men når jeg går nedover gata, og 40-åringer roper etter meg som om de var små barn, og de nesten løper etter meg for å få et ekstra glimt av den rare hvite gutten som nettopp gikk forbi, så blir jeg en smule irritert inni meg. Jeg er faktisk ikke et dyr i bur i dyrehagen. Du har faktisk ikke fått noen billett som sier at det er greit å behandle meg som om du kjenner meg, eller som at jeg synes det er morsomt å bli ropt etter av alle som ser meg.

Nå kan det kanskje høres ut som at dette er et stort problem, og noen ganger er det faktisk det, men stort sett er alle menneskene her hyggelige og koselige. Det er bare noen ganger det blir litt for mye… Det er faktisk så spennende for enkelte her å se en høy (ja, jeg er høy i dette landet) hvit mann, at de glemmer det de driver med, eller bare blir stående og måpe. Noen ganger er jeg faktisk redd for at jeg skal forårsake trafikulykker fordi jeg går langs veien…

Bilde er lånt fra http://davidcoethica.files.wordpress.com/2009/04/boy20shouting.jpg

Det har seg nemlig slik at norsk lov sier at man for å være sjåfør må være “edruelig”, og at personer som ikke oppfyller dette kravet kan fratas førerkortet. Det er sjeldent politiet velger å bruke denne muligheten, men i denne saken har de valgt å gjøre det. Guttens advokat innrømmer at det ikke er noe galt med jussen, han mener bare at det er en alt for streng reaksjon mot en gutt som bare liker å drikke i helgene.

Nå skal det imidlertid sies at vi her snakker om en gutt som har fått politiet på besøk mange ganger på grunn av høylytt festing, og at det til slutt har gått så langt at politet har bøtelagt ham med 8000 kroner, og beslaglagt stereoanlegget hans. Det viser vel ganske tydelig at vi ikke snakker om den vanlige “liker å ta en øl i helga”-ungdommen, men kanskje heller noen som lager litt mer bråk en gjennomsnittet.

Jeg synes det er fint at politiet med denne saken viser at det er et privilegium å ha førerkortet, og ikke en rettighet. Kanskje dette får folk til å innse at det faktisk krever litt å være sjåfør, og at det ikke er alle som er helt klare for det, selv om de har fylt 18.

Spillet går i all hovedsak ut på å lage sjokolade. Ja, det kan kanskje høres en smule kjedelig ut, men det er faktisk ganske gøy (for ikke snakke om “vann-i-munnen-dannende”) å lage de merkeligste sjokolader, og fly verden rundt for å skaffe ingredienser og finne kjøpere.

Spillets mål er naturlig nok å tjene mest mulig penger, men med oppdrag, muligheter til å lage egne sjokolader og en rimelig spennende bakgrunnshistorie, blir dette et spennende spill som kan slå i hjel en god del timer =)

Så hvis du er på jakt etter et spill som ikke nødvendigvis må ha for mye action og stress, men som du kan bruke litt tid på når du har litt til overs, så last ned og spill i vei. Spillet er tilgjengelig for både PC og Mac, og koster den nette sum av $19.99 (som blir ca 100 NOK med dagens kurs, og det er jo ikke så veldig ille).

Alle store medier kan i kveld melde at Obama allikevel har tenkt seg til Københavntoppmøtet. Han kommer ikke til å være der hele møtet, og heller ikke på den siste dagen, men kommer til å stikke innom på vei til Oslo for å motta fredsprisen. Den 9. desember kommer Obama til å være i København, noe som er et svært positivt tegn. Med Obama til stede vil det være langt større håp om å kunne få til en avtale som omfatter alle verdens land.

I tillegg til denne nyheten kan Aftenposten melde at Obama kommer til å foreslå konkrete utsippskutt på møtet. Spesifikt kommer han til å foreslå en reduksjon med 17% innen 2020 og 42% innen 2030. Det eneste som er synd med disse forslagene er at det er snakk om kutt i forhold til 2005-nivået, og ikke i forhold til f.eks. 1990 nivået som Kyotoavtalen basserte seg på. Allikevel må vi se på det positive i at USA nå kommer på banen, og kanskje den viktigste nyheten, at de har hatt fremskritt i samtalene med Kina!

Obama var i Kina i forrige uke, og skal da ha blitt enig med den kinesiske regjeringen om at det er viktig med en avtale i København som får “umiddelbar effekt”. Kina er en av verdens største forurensere, og åpner et nytt kullkraftverk hver uke. Det er derfor essensielt at de blir med på en bindende klimaavtale.

Alt i alt må dagen i dag kunne sies å være en gladdag for klimaaktivistene og jordens befolkning som helhet. Det blir spennende å se om løftene og håpene som er gitt og tent i dag blir oppfylt under toppmøtet, men jeg tror det er større sannsynlighet enn noen gang for at vi får se resultater av møtet i København.