I løpet av oppholdet vårt har vi vært på to utflukter til jordskredsstedene, og det har det blitt mange bilder og historier av. Det er vanskelig å beskrive det jeg har sett, så i stedet lar jeg bildene fortelle historiene om lidelsen til menneskene som bor her.

Det første stedet vi besøkte var heldige. De hadde ingen dødsfall. På morgenen hadde de våknet til gjørme i husene, og skjønt at det hadde skjedd et jordskred. Bakken hadde sunket, og bekken kunne ikke ta unna for alt vannet. Innbyggerne startet med en gang å få unna vann og gjørme, noe som reddet dem fra flere skred. Allikvel har det skjedd store materielle skader, og mange har mistet hus og eiendeler. På toppen av bakken står det et stort hus, som nå har glidd ut, og etter all sannsynlighet må rives.

Vi gikk videre inn i området, og kom til et sted hvor bakken hadde sunket med 3 meter. Det er vanskelig å forestille seg, men det betyr at alle husene flyttet seg nesten to etasjer nedover. Det fører til enorme skader, og flere titalls hus er totalskadd etter fallet. Vi møtte en familie som hadde fått ødelagt nesten hele huset. Men da viser filippinerne seg fra sin beste side, og smiler og er glade over det de har. Musikk ruller ut av radioen, og de sitter ute og nyter det fine været. Filippinerne tar alt som blir kastet mot dem, og finner noe positivt i alt.

Noen dager senere dro vi til et område hvor historiene ikke er like lyse. Vi var med en karavan med hjelpeforsyninger, og fikk mulighet til å dra ut for å se på det værst rammede området. I bildet ser dere hvordan deler av et boligfelt bare er revet vekk. Mer enn 15 personer døde her, da skredet rammet dem midt på natta. For de som var heldige nok til å overleve var det lite igjen.

Før vi dro tilbake til byen gikk vi inn i et lite nabolag Her hadde det kommet enorme steiner nedover fjellsiden, og knust et hus hinsides gjennkjennelse. Jeg vet ikke hva jeg skal si, det er noe man bare kan forstå ved å se.

Ellers forbereder Filippinene seg på at en ny tyfon kommer til å treffe i morgen. Den er ventet å nå maksimal styrkegrad, også kjent som en supertyfon, men den vil heldigvis for oss treffe i Nord-Luzon. Dessverre er dette der den forrige tyfonen traff hardest, og de menneskene som bor der har enda ikke kommet seg helt fra den forrige tyfonen. Det er startet evakuering av de områdene som ventes å rammes hardest, men det vil ikke være mulig å evakuere alle som er i tyfonens vei.

Vi håper at tyfonen vil svekkes så mye som mulig før den treffer, og at de som rammes kommer seg i sikkerhet. Etter den forrige tyfonen sier offisielle tall at over 370 000 mennesker er rammet av flom, men det reelle tallet er nok nærmere 2 millioner. Over 250 mennesker er rapportert døde, og det ventes at dette tallet vil stige. (Man regner også med at tallet er høyere, BBC melder allerede om 400 døde.)

Her i Iloilo var det en storflom i fjor, da lå flomvannet nesten en meter høyt, men det trakk seg heldigvis fort tilbake. Vertsmoren min her, som forrøvrig er en tysker som har giftet seg med en filippiner, fikk flommen inn i huset i fjor. Hun sier at det bare har skjedd en gang tidligere mens hun har bodd her (i nesten 25 år), så jeg håper at vi ikke får noen flom mens jeg er her.

Har det veldig fint her, har eget rom med god seng, vifte og TV. Får med andre ord slappet av når jeg kommer “hjem”, og det er bra, for vi har et tett program her. Eneste som er litt forstyrrende er at naboen trener kamphaner, så kl 3 om natta starter de å lage en del lyd, men jeg sover stort sett tungt =)