Så gi noe som ikke er skrot! Ikke gidd å kjøpe såpe til alle venninnene dine, det kan jo hende de tror du hinter til at de lukter vondt… Gi heller en gave som gjør livet til noen andre litt bedre. Gavene kan fortsatt bestilles og sendes på epost, og på den måten kan de handles helt frem til juleaften, hjemmefra! Så etter 5 minutter på nett kan du bruke hele dagen med en kompis, eller med å hjelpe mamma med å rydde og pynte tre! (For det setter hun stor pris på!)

God jul!

Bildet er lånt fra: http://www.ginside.com/content/2008/12/merry-christmas.jpg

Så for vi se hvordan det blir om en måned, om det er det samme inntrykket jeg sitter igjen med, og om det er noen ting som har blitt mer eller mindre viktige…

• Mat: Består av ris, ris, ris og litt kjøtt hvis det er plass på talerkenen.
• Penger: Som her er Peso, og det aller meste er billigere enn i Norge, med unntak av elektronikk, som er dyrere.
• Tid: Er ikke så farlig, med mindre du som utlending en sjelden gang er sen, for det er selvsagt den ene dagen de andre har bestemt seg for å være tidsnok.
• Utlendinger: Er veldig spennende, og det er ikke uvanlig at folk nesten vrir av seg halsen for å se på oss så lenge som mulig, eller bare kommer bort til oss, begynner å fnise voldsomt, og løper tilbake til vennegjengen.
• Reise: Er slitsomt, men går bra hvis man får slappe av etterpå. Hvis ikke er det veldig slitsomt å ha program.
• Engelsk: Funker fint som språk, og det er sjeldent problemer med å gjøre seg forstått, og da funker tegnspråk fint.
• Kjipt: Kan det bli, serlig hvis man er et sted fordi det er stas for dem at du er der, og ikke fordi du skal lære noe.
• Donuts: Er DIGG, og lett å få tak i!
• Brownies: Er også DIGG, også lett å få tak i!
• Søtsaker: Er, skulle du sett, også DIGG, og filippinerne elsker søte ting.
• Jul: Starter i september, og i november er det jul overalt!
• Dyr: Må man lære seg å leve tett på, og det nytter ikke å være redd for kakerlakker, mus, edderkopper og salamandere.
• Vær: Endrer seg fort, og regnet kommer uten varsel.
• Mobilt bredbånd: Hjelper meg å holde kontakten med omverdenen, og blogge =)
• Mail: Gir oppdateringer hjemmefra, og gir mulighet til å gi noen oppdateringer tilbake =)
• Pensum: Er kjipt, serlig når man må lese i ferien sin.
• Ferie: Er veldig bra når man er på Boracay, i alle fall når vi ikke må lese pensum =)
• Katastrofer: Både opplever og ser vi resultatene av ganske ofte, og det er skummelt å vite hvor stor effekt regn og vind kan ha.
• Jeepney: Er den eneste transportmåten som gjelder, den er billig og effektiv.
• Trafikkork: Gjør imidlertid at jeepene ofte er ganske trege.
• Forurensning: Er et resultat av alt for mye trafikk, og kan få det til å svi i øynene og halsen.
• Mobiltelefon: Bruker filippinerne hele tiden, og det er ganske billig å ringe hjem.
• SMS: Det filippinerne bruker mobilen til, stort sett sender de 5 SMSer på rad i stedet for en stor melding.
• Savn: Melder seg med gjevne mellomrom, serlig når man er syk eller det er kjedelig program.

Det var en liten liste over det som beskriver mitt besøk på Filippinene til nå. Det begynner sakte å gå opp for meg at det har gått to tredeler av oppholdet her. Snart er vi ferdig med uteoppholdet i Baguio, og da er det tre uker i Manila før vi reiser hjem…

Dette innlegget ble skrevet den 9. november, og automatisk publisert 13. november.

Skje og gaffel
Filippinerne forstår ikke hva i all verden man skal med kniv, og spiser istedet med skje og gaffel. Hvis de trenger å skjære noe bruker de skjeen til det. For en europeer er dette helt uforståelig, men det er ikke noe poeng i å spørre om kniv, da får du bare mange uforstående blikk. Det er ikke at de ikke vil gi deg kniv, de har det rett og slett ikke, og forstår ikke hva i all verden som er galt med å skjære kjøttet ditt med en skje.

Varmtvann, hvilken fisk er det?
Filippinene er et varmt land, så når man skal ta seg en dusj vil ikke filippinerne bli plaget av varmt vann. Men det tar tid å venne seg til å dusje i kaldt vann hver dag, for selv om landet er varmt, så klarer de å holde vannet kaldt. Etter en måned med kalde dusjer har jeg enda ikke blitt glad i dem, men jeg skal vel klare et par månder til med kalde dusjer.

Hey Joe!
For filippinerne, og da serlig barna, er det utrolig å se en hvit mann. Det er ikke veldig vanlig med hvite mennesker her, og siden jeg med mine 183 centimeter er å regne som en kjempe her, er det ganske lett å få øye på meg. For filippinerne er alle hvite mennesker amerikanere som heter Joe. Det kommer fra serien G.I.Joe, og derfor blir det alltid ropt “Hey Man” og “Hey Joe” etter meg når jeg går nedover gata. Er både litt morsomt og litt irriterende.

Høyde
Og når vi var inne på det å være 183 centimeter høy. Det er faktisk ganske utfordrende her, siden det er langt over gjennomsnittshøyden. Jeepneyer, hus, trapper, senger og alt annet er designet med tanke på mennesker som ikke er høyere enn 170. I Norge behøver jeg aldri å tenke på høyden min, noe som har ført til at jeg har slått hodet mitt minst 100 ganger siden vi kom.

Mat, mat og mat
Filippinerne spiser mye mat, de spiser hele tiden. Det er fem måltider hver dag, med snacks som et fastsatt måltid to ganger om dagen, og flere hvis man er mer sulten. Det er med andre ord ingen grunn til at magen skal rommle i løpet av en dag, kanskje med unntak av inntak av for mye mat…

Jul
Til min glede, og til enkelte i mitt reisefølges skrekk, starter filippinerne julefeiringen i September! Det betyr juleutstillinger, julesanger, og alt annet som hører jula til. Betjeningen på kjøpesentrene har allerede startet å gå med nisseluer. Jeg for min del synes det er koselig med litt julestemning, men jeg har skjønt at noen synes det kan bli litt mye.

Så der har vi et lite utdrag av ting man må venne seg til når man er på Filippinene. Ikke alt er til min største glede, men det er en viktig del av å integrere seg med kulturen.