De av oss som trodde at årets fredspris skulle føre til noe godt fikk i dag en alvorlig ørefik da det ble klart at Obama dropper å delta på klimatoppmøtet i København for å motta en fredspris han selv ikke synes han fortjener.

Klimatoppmøtet i København er muligens den viktigste hendelsen dette århundret, klodens fremtid står på spill, og alle verdens toppledere skal dit for å finne en løsning. Det var i alle fall planen, helt til Torbjørn Jagland og resten av nobelkomiteen bestemte seg for å, ytterst kontroversielt, tildele årets fredspris til Obama. Nå viser det seg at Obama, av innenrikspolitiske årsaker, ikke kan ta seg tid til både fredsprisen og klimatoppmøtet.

Det hvite hus er under stort press fra det amerikanske folk på grunn av den kommende helsereformen, og gjennoppbygingen av økonomien. På grunn av dette mener det hvite hus at det vil “sende gale signaler” dersom presidenten bruker mye tid utenlands. Derfor måtte Obama velge mellom å motta fredsprisen, og å komme til København. Han valgte galt.

Takket være nobelkomiteens forsøk på å inspirere Obama til å gjøre en innsats for menneskeheten, har han nå valgt å droppe det viktigste møtet han noennsinne kom til å delta på. Uten USA tilstede med sin president vil toppmøtet ikke lenger være det samlingspunktet for verdensledere det skulle være, og dermed miste det elementet som gjorde dette møtet så forskjellig fra alle de andre: Maktpersoner. Med Obama tilstede ville det være idiotisk for alle de andre store nasjonene i verden å ikke sende sine viktigste politikere. Nå signaliserer Obama til verden at toppmøtet ikke er viktig, det er faktisk så uviktig at han heller vil motta en pris han selv ikke synes han fortjener. Obama, eller skal vi kanskje si nobelkomiteen, har på en svært enkel måte redusert Københavnmøtets mulighet til å faktisk skape endring til omtrent null.

Amerikas første klimabevisste president viste seg altså å ikke være så opptatt av klimaet som vi trodde. Barack Obama, du har herved mistet en tilhenger. Jeg er ikke lenger en del av den massen som gleder seg over å ha deg som amerikas president. Du viste deg å være som de andre, du svikter når verden trenger deg mest.

(Hele denne posten bør leses innvendig med heftig skarre “r”)

SNU i Bergen! Hvor skal man begynne? Kanskje med å si det viktigste: Det var utrolig bra! Vi hadde masse bra foredrag, gode diskusjoner, fantastisk mat, utrolig bra mennesker og fantastisk vær hver eneste dag!

For min del deltok jeg også på den første årssamlingen noensinne, noe som var spennende. Det var mye teknisk organisasjonssnakk, men med hjelp fra Marianne og andre garvede CMere så gikk det fint. Det var også gledelig å se at hele innstillingen til nominasjonskomiteen gikk igjennom. Det viser at arbeidet vårt gjennom det siste året har vært vellykket!

En av de virkelig store tingene med årets SNU var selvsagt starten for CfC-året 2009-2010! Vi fikk endelig vite hvor vi skulle (og jeg må si at jeg er overrasket over at det har forblitt en hemmelighet, så mange som har visst det så lenge…), og jeg skal dra sammen med Mireille til Filippinene. Det tror jeg kommer til å bli knallbra =)

Resten av uken var et sammensurium av bra verksteder, aksjon i bergen sentrum, byvandring, god mat (takk Aurora og Thomas!), gode venner, åpen scene, lite søvn og mye mer! Det er en av de “du må ha vært der for å forstå det” opplevelsene =)